Klump -Dump! Hump-i-Skump!
dér hopped og danst en Brændvinsdunk
saa huel som æ Suel under Awten.
Og søen han traj gjemmel Hønemues -
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te æ Wand gik owenind a' hans Hues
og nejenud indte Awten.
Saa fløw han da hen gjemmel Daabjærg Graw
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
saa æ Præjst kam ud uden Lu heller Kraw
og tint, han sku himl inden Awten.
Saa to æ Skjevl te aa pin og spring,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te æ Klokk begynd i æ Torn aa swing
og trowr, æ Degn rind te Awten.
Og søen han traj gjemmel Ingedaal,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te aal dje Kokk de saatt sæ po æ Haal
og kund ett find te Raan mud æ Awten.
Ja, søen han stamped ved Sjørrup Kjar,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te Pæ Smed trimmelt om baag æ Krowmands Dar
og kam ett te hans Ved inden Awten.
Saa kam han slamprend sønden om Vrow,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te æ Hejst' gik baglæns med Harrer og Plow,
og kam laask ad æ Gord inden Awten.
Og Koldkur Hus fæk han søen te aa wakk,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te Jens Bruus hwyst Bagkorre nied ad en Bakk
og end i en Grôf henad Awten.
Hans Træsko de war saa faale tarr,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
men hans Nies og Ører haaj æ nø warr,
for de sto i Døj under Awten.
Saa laa han da Damp mod en vilre Krowr:
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
og det war sgi der, hwor Kræn Haabro bowr,
og stapper hans Pief imud Awten.
Saa fløw han da ind imell Haabro Hus,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
te æ Drikkels ret blarped a Kopp og a' Krus
og Kræn Haabro glemt hans: Godawten!
Æ Krowmands Dar røw han løs fræ si Fals,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
og æ Darkam hænd om æ Bjærmands Hals,
da han sto i æ Stow imud Awten.
Og nu begynd da æ Skinting aa drikk,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
saa læng te han kund bælg i sæ for Hikk,
for de' el jo komm ad æ Awten.
En trørr Pots Anker med jawnhen Øl -
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
den tæmt æ Skuel som en Fingerbøl
og rat atter mie inden Awten.
Og band en Spuns ham lovle haadt,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
han stemt'en ind med hans Tommeltot,
saa det prost i hans Skjek under Awten.
Og Rumpunsflasker, de stur som smô -
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
-han knak dje Hals mud hans sture Tô,
som en knækker en Lopp imud Awten.
Hwer Brændvinsbimpel, hwer Vinglajsdrep
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
-han suet æ ud te den sidste Sep,
som en Snog suer Dôg om æ Awten.
Der bløw ikki en Droef te aa drikk heller spild,
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
og æ Wand det sak nok en Al i dje Kjeld,
og Folk war swær ædru -en Awten.
Men no begynd sgi æ Bjærmand aa dryw;
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
tho far maatt han traw, men no ku han flyw
og now Daabjærgdojs inden Awten.
Saa drøw som en Torren han Øster opo
Klump -Dump! Hump-i-Skump!
Hans Skjek det slævt saa laang ad æ O,
som en Togger slæver mud Awten.
[Anm.:
Øwn, Øjne; glown, glødende; Vækildsblojs, Valborgblus;
haar, har; warr, værre; Trow, Vandtrug;
huel, rund og buget; Suel, Sol;
traj, traadte; Hues, Hose; nejenud, nedenud;
Daabjærg Graw, Daugbjærg Kalkgrave; Lu, Hue;
æ Skjevl, Raden; aa pin og spring, løbe af al Magt; Torn,
Taarn; rind, ringede;
saat sæ po æ Haal, satte sig paa Halen; Raan, Rane, Hønsenes
Pind;
søen, saadan; Kjar, Kjær; hans Ved, Samlingen;
slamprend, om plump Løb og Gang; Harrer og Plow, Harver og
Plove; laask, løbsk; Gord, Gaardene;
wakk, bæve; hwyst Bagkorre, slog Kulbøtter; Grôf, Grøft;
faale tarr, særdeles tørre; Nies, Næse; haaj æ nø warr,
havde det betydeligt værre; i Døj, i Dynd;
laa Damp, satte Kursen af al Kraft; en vilre Krowr, en anset
Kro; Pief, Pibe;
æ Drikkels, Drikkevarerne; blarped, skvulped;
hænd, hængte; æ Stow, Stuen;
æ Skinting, Asnet;
trørre, tredive; jawnhen, ret godt; tæmt, tømte; æ Skuel,
Kjæltringen; rat, rakte;
stemt, trykkede;
To, Taa;
Sep, Draabe;
ikki, ikke, en Forstærkning af ett. Droef, Draabe; sak,
sank; dje Kjeld, deres Brønd;
dryw, drive, rave; Dojs, Daas, Høj;
Torren, Torden; opo, paa; Skjek, Skjæg; æ O, Aaen; æ
Togger, Fiskevaad.]
29/5 1910.
FORLADT.
Karen vandede Kaal i Bed,
Jørgen stod med et Smil paa Sned,
tog fra Karen den tunge Spand,
posted den fuld af Kildevand,
mens det dugged saa let under Kvælden.
Karen gik sig sin Aftengang,
Jørgen efter i Spring og Sprang;
Jørgen snubled, og Karen lo,
Aaen lo med under Spangebro,
mens det dugged saa lindt under Kvælden.
Jørgen sleged for Kind og Haand,
Karen blev veg som Vidjevaand.
Ud fløj Ugle, og hjem fløj Ravn,
Karen snubled i Jørgens Favn,
mens det dugged saa blødt under Kvælden.
Kaalen voxed sig bred og grøn,
Karen øged sit Skjørt i Løn.
Jørgen rejste saa langt af Led,
Karen græder og Kaalen med,
mens det dugger saa koldt under Kvælden -
8/6 1910.
TIL SALLINGS HUSMAND.
Fra Grønningør til Livø-Tap
du ser saa skjøn en Kyst,
hvor Holmen nikker som en Knap
paa Fjordens blanke Bryst,
hvor lange Aarer blinker
i Fiskebaades Dans,
mens Brombærranken rinker
om Pigens Vrist sin Krans.
Og bag om Kystens fede Jord,
sig sænker Rugen gul,
mens Bonden sidder strunk ved Bord
og bider bredt af Sul;
hans Datter bærer Spange
om Armen fast og rund;
af Plage har han mange